Treningstips
Treningstips Kosthold Helse Musikk Produkter
Foto: Martine Hovland... Vis mer

Foto: Martine Hovland

Ti myter og fakta om kropp og kulde

Publisert 07.04.18 kl 05:46. Oppdatert 07.04.18 kl 05:46.

Stemmer det at 90 prosent av varmetapet skjer via hodet, og blir tenåringene syke av å gå med bare ankler? Her er forskernes svar.

Skrevet av Cristina Benjaminsen/gemini.no
Annonse

– Hvor viktig er det egentlig med lue når det er kaldt?

– Myten om at størsteparten av varmetapet skjer via hodet stemmer i alle fall ikke, sier forsker, fysiolog og kulde-ekspert Øystein Wiggen i SINTEF.

Varmetap handler om isolasjon, og varmetapet er størst der man ikke har klær. I grove trekk er det ikke sånn at en kroppsdel avgir mer varme enn andre kroppsdeler, men vi har ulik følsomhet. Du opplever samme temperatur helt forskjellig på fingre og på bena, fingrene  føles kaldest – selv om de ikke er det. Når det er sagt, er lue en veldig god ide for å holde varmen.

Det kan også være greit å vite at lår og legger er mindre sensitive for kulde enn andre deler av kroppen:

– Det er derfor mange synes det er ok med tynn dongribukse og tykk jakke – og kanskje bare ankler. Men med den påkledningen står beina for mer enn 50 prosent av kroppens totale varmetap. Vil du unngå å fryse når det er skikkelig kaldt får du «mer igjen for pengene» med en ekstra longs enn med en ekstra ulltrøye.

Annonse

– Blir tynne mennesker raskere kalde enn de som har litt mer kjøtt på kroppen?

– Fett isolerer godt, og ser vi på dyreverdenen er det veldig tydelig at spekklaget er større på vinteren sammenlignet med sommeren. Små og tynne personer har en relativt større overflate i forhold til kroppsmassen, sammenlignet med større og kraftigere personer. Dette gjør at varmetapet er større og de blir lettere kalde enn de som er lubne. Dette er ekstra viktig å huske på når man er ute med små barn i kulden, de blir fortere kalde enn voksne, sier SINTEF-forskeren.

– Blir man syk av å bli kald på føttene?

– Vi har ingen forskningsresultater som viser det. Men ifølge litteraturstudier er det mer sannsynlig at det er den tørre lufta som kombinert med kulde gjør at man blir syk. I tillegg er det lettere å bli smittet dersom flere samles innendørs, som for eksempel på en buss. Men det er uten tvil særdeles ukomfortabelt å være kald på beina, og finnes noen tips og triks for å unngå kalde tær, svarer Wiggen og legger til:

For det første: For å holde varmen på føttene må man sørge for at de er helt tørre. Vann leder varmen 25 ganger raskere sammenlignet med luft, som er den beste isolatoren. Samene har i lange tider holdt varmen på føttene med å fylle skallene med senegress. Denne gresstypen varmer, men trekker også effektivt til seg fuktighet. Et gammelt råd for den mer urbane er å lage såler av avispapir til vinterskoene. Det trikset kombinert med ullsåler bruker jeg ofte på tur selv, det er enkelt billig og jeg har ofte med noen ekstra avissåler for å bytte i løpet av turen. Slitestyrken er jo bare sånn passe, sier SINTEFs kuldeekspert.

– Finnes det gode triks mot kalde fingre også?

Ja – det er en enkel ting man kan gjøre om man blir kald på fingrene når man starter å gå på ski. Når vi starter med fysisk arbeid prioritere kroppen å sende blodet til de store muskelgruppene som da trenger oksygen. Når du da har gått deg litt varm, men fingrene fortsatt er iskalde kan det være en god ide å stoppe opp en liten stund. Blodet transporterer også varmen rundt i kroppen vår, og når vi stopper opp så vil blodstrømmen transportere overskuddsvarmen til huden og fingrene. Slipp armene ned og bruk gjerne sentrifugalkraften for å enda hurtigere tvinge varmen helt ut i fingertuppene. 

– Når er man så kald at det er farlig?

– Kroppen har flere mekanismer for å varsle fare på ferde. Hvis vi blir veldig kalde setter den i gang med skjelving for å opprettholde temperaturen. Faller kjernetemperaturen med to grader, er denne skjelvemekanismen på topp. Dette er en alvorlig situasjon, som de fleste av oss heldigvis ikke opplever. Men å bli kalde på huden opplever vi alle. Når hudtemperaturen blir lavere enn 15°C vil vi som regel begynne å føle smerte og stort ubehag.  Da snakker jeg ikke om å ha neglesprett; det betyr nemlig at  fingrene i ferd med å få tilbake varmen. Når fingertemperaturen faller under 10°C  er det imidlertig større fare:  Da blir vi numne og risikoen for videre nedkjøling og frostskader øker betraktelig. Skjer dette må man få varmen raskt. Gå innendørs, eller  øke aktivitetsnivået så kraftig at du kjenner at kroppen produserer den nødvendige varmen selv.

– Dersom en er uheldig og havner i en elv eller et vann i kulda, hva bør man gjøre?

– Det første som skjer er at du får panikk og kroppen får sjokk, noe som fører til at alle vil hyperventilere i et minutt eller to. I denne fasen er det aller viktigste å holde seg flytende og ikke svelge vann – tar man inn for mye vann vil man faktisk drukne..  Når denne fasen er over vil pusten normalisere seg – og da er det tid for å handle før musklene mister sin kraft. Nå gjelder det å bruke alle krefter på å få kroppen opp på isen. Hvis man ikke klarer å komme seg ut av isen, er det viktig å få mest mulig av overkroppen ut av vannet og opp på isen. Da kan man få hjelp av kulda: Flere har faktisk overlevd på grunn av at de har frosset fast i isen og dermed ikke druknet, forklarer SINTEF- forskeren.

– Er du vintersyklist eller skikjører? Da kan det være lurt å vite at når temperaturen faller ned mot minus 20, er det en stor risiko for å få frostskader på bar hud, som i ansiktet, opplyser Wiggen.

Kombinasjonen vind og kulde kan gi frostskader etter bare ti minutter, så pass på fjeset. Skal du i gang med aktiviteter med høy intensitet, er det viktig å passe på luftveiene. Den tørre og kalde luften er utfordrende for astmatikere og personer med sensitive luftveier.

– Hva er den raskeste måten få opp varmen på, dersom man har blitt så kald at man er nedkjølt?

Det kommer an på hva man har tilgjengelig, men som en god regel er det beste å gå i dusjen, og å fylle på med varm drikke etterpå. Om man ikke har dusj er det rett og slett økt fysisk aktivitet som gjelder. Det er utrolig hvor varm man kan bli av å gjøre noen armhevinger og spensthopp. Fuktig undertøy fører også til unødvendig stort varmetap, så her er det viktig å bytte vått med tørt. Ei tørr ulltrøye er alltid lurt å ha i sekken.

– Ull er det eneste materialet som isolerer i kulde, sies det. Stemmer dette og hvorfor og i hvilken grad?

– Ull er veldig bra, fordi ulla isolerer godt selv om den blir fuktig. Men syntetiske fibre transporter ofte fukt mer effektivt, og vil derfor tørke raskere på kroppen enn ull. I dag finnes det mange hybride løsninger av ull og syntetiske materialer som prøver å utnytte det beste fra begge verdener. Hva som er best egnet er avhengig av aktivtetsnivå og personlige preferanser, og om du har anledning til å skifte til tørt etter aktiviteten, sier forsker og fysiolog Øystein Wiggen i SINTEF.

– Helt til slutt: Hvorfor må man tisse oftere når man blir kald?

– Dette er en helt naturlig fysiologisk respons hvor kulde gjør at blodårene i huden og ekstremitetene trekker seg sammen for å redusere varmetapet. Dette fører til et økt sentralt blodvolum, og kroppen responderer på dette ved å skille ut mer væske via nyrene og derfor må du tisse.

Artikkelen er gjengitt i sin helhet med tilltatelse fra gemini.no.

 

Annonse

Kommentarer